En meningsfylt jobb :-)

I det jeg går (ruller selvsagt) inn i min siste måned som leder for Innovangsjon har jeg virkelig begynt å tenke på hvor sykt artig og givende denne jobben har vært. i løpet av mine to år i denne fantastiske bygdeutviklingsbedriften har det skjedd enormt mye. Og det er nå man begynner å se gode resultater! Denne uka kom det nye befolkningstall fra SSB- og jammen har ikke Vang økt noe voldsomt- høyeste befolkningstallet siden 2001!!! Avisa gjorde en gladsak på det:

Skjermbilde 2015-05-21 kl. 20.04.23

For å toppe det hele presenterer vi i kveld Vangsfilmen! En film vi har jobbet med i over et år, men som nå er klar til å vises til hele landet! Vi ønsker å vise alle nordmenn hvor flott bygda vår er! Samtidig ønsker vi å gi et lite stikk til sentraliseringskåte politikere som tror at bygdenorge er dødsdømt… Vi er liv laga!  Har du en gründer i magen? Elsker du natur? Eller ønsker du og familien et roligere men like fullt spennende og meningsfylt liv? Da er Vang kommunen med stor V! Velkommen 🙂

Bygde-Norge; en sommer på hell eller en ny vår…?

Dette innlegget har jeg skrevet tidligere og det har stått på trykk i arkitektstudentmagasinet Kote.

Ingen kan motstå denne typen naturinntrykk :)

Ingen kan motstå denne typen naturinntrykk 🙂

Er sommeren på hell for bygde-Norge eller er det mulig å snu trenden og gå mot en ny vår?

Potensialet i bygde-Norge er enormt, men det avhenger av befolkningen og myndighetenes vilje til å utløse det. Politisk styring fra sentralt og lokalt hold kan både stimulere, men også kvele skapergnisten og dermed realiseringen av de muligheter som ligger i samfunnet.

Min hjemkommune Vang har, sammen med mange andre småkommuner i Norge, funnet en metode for å snu sentraliseringstrenden, og vise at liv i distriktene er framtidsrettet.

Fremtiden til bygde-Norge avhenger først og fremst av engasjerte innbyggere som ønsker å skape seg en desentralisert, men moderne fremtid. Innbyggere med forkjærlighet til lokalsamfunnet de er en del av. Noen av de, født på midten av 80-tallet, stablet i 2006 Norges mest høytliggende musikk- og friluftsfestival, Vinjerock, på beina. Festivalen er i dag en av landets mest populære nisjefestivaler, som dessuten er gjeldsfri og har overskudd år etter år. Ved hjelp av ungdommelig pågangsmot og tillit fra innbyggere og kommunale myndigheter, viste man hele landet at det var mulig å skape noe spektakulært og bærekraftig på bygda.

Det engasjerende og nyskapende miljøet i Vang resulterte i at flere ungdommer ønsket å vende hjem til Vang etter endt utdanning. De ønsket tilhørighet og deltagelse i et engasjert, sosialt nettverk, og de ønsket meningsfylte arbeidsplasser. Først og fremst ønsket de nærhet til Vangs største ressurs: den vakre fjellnaturen.

Kommunens lokalpolitikere så utviklingsmulighetene og tok innbyggernes engasjement på alvor. De ville nytte dette engasjementet til det beste for fellesskapet. Den positive holdningen fra lokalpolitikerne i Vang er uvurderlig for oss ungdommer når det kommer til å våge og sette idéer ut i livet. Økonomisk starthjelp  og velvillig innstilling skulle vise seg å være ”utgifter til inntektservervelse”.

I dagens teknologiske samfunn, med alt fra bredbånd til videokonferanser, blir geografiske avstander mindre viktig. Det er i aksen mellom høy kompetanse og teknologisk framdrift at Vang og resten av bygde-Norge trolig har det største utviklingspotensialet. Kontorfellesskapet 1724 ble etablert i Vang sentrum for å huse tilbakeflyttet ungdom som hadde startet opp bedrifter innenfor IT og kulturbaserte næringer. Vi viste at når lokalpolitikere og engasjerte bygdefolk sammen klarer å jobbe for et nyskapende og bærekraftig arbeidsliv, i tillegg til at det finnes gode velferdstjenester og et rikt kultur- og aktivitetstilbud, er man kommet langt på vei i å skape et fremtidsrettet og levende lokalsamfunn.

Dessverre lever ikke kommunen vår, eller resten av distrikts-Norge, i et vakuum skjermet fra avgjørelser tatt av sentrale myndigheter. Kommuner, primærnæringer, gründere og etablert næringsliv trenger forutsigbare rammevilkår. Rammevilkår som gir så mye handlingsrom at lokalsamfunnet får muligheten til å utløse sitt eget potensial og tro på egen fremtid.

Ser man på dagens politiske landskap, er det nærliggende å tro at bygde-Norges utfordringer blir større og vanskeligere. Det råder en usikkerhet om viljen fra den nye regjeringen til å satse på mulighetene som bygda kan gi og gir. Vi skal likevel vise at vi er verdt å satse på! Bygde-Norge tilfører storsamfunnet enorme verdier, både økonomiske, sosiale og kulturelle.

For oss i Vang ble det viktig å opprette en bygdeutviklingsbedrift. Denne fikk navnet Innovangsjon, og skulle absorbere og konkretisere bygdas engasjement til håndfaste og målbare resultater. Vi valgte å konsentrere oss om tre arbeidsområder; arbeid, bolig og blest. Vårt overordna mål er ti nye arbeidsplasser hvert år, og at vi innen 2020 er blitt 1724 innbyggere – like mange som Grindafjellets (Vangs særmerkte fjell) høydemeter over havet. Ved hjelp av kommunal og folkelig tillit har vi fått denne oppskriften til å fungere. Sakte men sikkert nærmer vi oss målet.

Fredagskos er en av Innovangsjons sosiale møteplasser. Her samles Vangsgjeldinger i alle aldre for å spise god mat og ha hyggelig samvær :) Foto: Ida Strømstad/Innovangsjon

Fredagskos er en av Innovangsjons sosiale møteplasser. Her samles Vangsgjeldinger i alle aldre for å spise god mat og ha hyggelig samvær 🙂 Foto: Ida Strømstad/Innovangsjon

Som styreleder i Innovangsjon er det lett å se at bygda er blitt mulighetenes marked for mange.  Vi får stadig henvendelser fra mennesker i alle livsfaser, som ønsker å etablere seg i bygda. Noen går med en gründer i magen og ønsker å starte en bedrift, noen ønsker å gi barna en trygg oppvekst i gode barnehager og skoler, og noen ønsker en roligere og annerledes livsstil. Felles for dem alle, er som tidligere nevnt, at de ønsker en større nærhet til naturen i ville, vakre Vang.

I tillegg til naturen kommer den andre merkevaren som Vang nå har opparbeidet seg;  det aktive og nyskapende ungdomsmiljøet. Ungdom, som etter endt utdanning har vendt hjem, ofte sammen med kjæresten, for å etablere seg og skape en fremtid i Vang. Et enormt engasjement initiert av ungdommen selv – og deretter støttet oppunder av kommunens innbyggere og politikere, har skapt en driv og optimisme som andre kommuner misunner oss.

Vår satsing er likevel ingen fasit for distrikts-Norges utvikling; enhver kommune må finne sin egen vei. Det er heldigvis likevel sånn at bygde-Norges utvikling i større grad enn beslutningene til regjering og storting, avhenger av den menneskelige kapitalen. Unge, voksne og eldre med ideer, virketrang og kompetanse skal sammen vise landet at livet på bygda går mot en ny vår!

Torstein Lerhol

Styreleder i Innovangsjon

Siden sist…

(Advarsel: langt innlegg, mye julestemning)

Nå har det åpenbart gått en stund siden jeg sist skrev her, men det har skjedd ganske mye i mellomtiden. I oktober var jeg så heldig å bli valgt til leder av Vang Senterparti. En stor ære som jeg gleder meg til å ta fatt på. Vidar: Du har gjort en kjempejobb som ordfører, men prepare yourself for battle – hansken er kastet 🙂 😉

Mitt første åpne medlemsmøte som leder i Vang Senterparti :-)

Mitt første åpne medlemsmøte som leder i Vang Senterparti 🙂

Forrige lørdag var jeg også ute med et innlegg om inkluderende arbeidsliv i Aftenposten. Aftenposten kom også og intervjuet meg på arbeidsplassen til bygdeutviklingsbedriften Innovangsjon, som jeg nå er styreleder for. En fantastisk givende jobb med en gjeng kreative og supre ansatte, som hver og en gjør sitt ytterste for å føre Vang inn i framtida. Det var kjempeartig å vise Aftenposten hva vi har fått til. Og når vi først prater om Vang; et belgisk TV-team kom faktisk ens ærend hit for å intervjue meg, og de ble, helt ærlig, helt lamslått av den fantastiske bygda vår, og den nydelige naturen. Intervjuet og de fine bildene fra Vang kan du se her (ca. 9 minutter ut i filmen):

Innimellom politiske møter og foredrag har jeg også fått bittelitt tid til å jobbe som vikarlærer på VBU. Fikk lov til å undervise 9. Og 10. klasse i Norsk og Samfunnsfag, herlige elever som gjorde en kjempeinnsats for å inkludere meg og få meg til å trives. Tusen takk!

Stille før stormen :)

Stille før stormen 🙂

Det største som har skjedd i høst er likevel at jeg endelig har flyttet inn i egen leilighet. Etter fem måneder på barnerommet var endelig oppussingen av farmor og farfars bolig ferdig. 22. november flyttet jeg inn med alle mine flotte assistenter. Superdeilig å få sitt eget – ikke for det; jeg har hatt det kjempekoselig hos mamma og pappa og brukt masse tid på å feite dem opp, men let´s face it: Når man er 27 år er det på tide å komme seg ut.

Torsdag 28. november hadde jeg min første store festmiddag i leiligheten. 18 personer kom for å feire Thanksgiving sammen med meg. I all beskjedenhet må jeg si at etter å ha stått (jeg mente selvsagt ligget) til sammen 14 timer på kjøkkenet, så ble resultatet ganske bra. Kjempehyggelig kveld med gode venner, dette blir definitivt en tradisjon!

Turkey time!

Turkey time!

Stua ble god og full, men der det er hjerterom er det husrom :-)

Stua ble god og full, men der det er hjerterom er det husrom 🙂

Dagen etter Thanksgiving var det julebord på Biri med Oppland Senterparti. Helt superuoffisielt Senterpartiets beste fylkeslag!

Dagen etter Thanksgiving var det julebord på Biri med Oppland Senterparti. Helt superuoffisielt Senterpartiets beste fylkeslag!

Den tredje dagen hvilte han…not! Da var klart for Oppland og Valdres Senterungdom sitt julebord. Tre festmiddager på tre dager :-)

Den tredje dagen hvilte han…not! Da var klart for Oppland og Valdres Senterungdom sitt julebord. Tre festmiddager på tre dager 🙂

I skrivende stund er leiligheten lesset ned med julepynt, og julestemningen er til å ta og føle på. Klementiner, varm sjokolade og cheesy julefilmer er faste innslag på kveldene.

Under får dere se noen bilder fra leiligheten:

Kjøkkenet er det desidert viktigste rommet for meg. Her foredles perverst mange kalorier og karbohydrater! Tine har fortsatt mulighet til å signere en sponsoravtale - bare så det er sagt.

Kjøkkenet er det desidert viktigste rommet for meg. Her foredles perverst mange kalorier og karbohydrater! Tine har fortsatt mulighet til å signere en sponsoravtale – bare så det er sagt. Trepanelet dere ser over ovnen er faktisk en gammel dør med smijernsbeslag fra gården som pappa har tatt vare på.

Spisebordet på kjøkkenet med gammelt fathyllskap :-)

Spisebordet på kjøkkenet med gammelt fathyllskap 🙂

Mellom kjøkkenet og stua: Vi valgte å fremheve deler av den opprinnelige bæreveggene i laft. Mye historie i disse veggene!

Mellom kjøkkenet og stua: Vi valgte å fremheve deler av den opprinnelige bæreveggene i laft. Mye historie i disse veggene!

I gangen mellom kjøkkenet og mellomstua står det et gammelt framskap fra 1701.

I gangen mellom kjøkkenet og mellomstua står det et gammelt framskap fra 1701.

Her er innredningen på badet, kjøpt på Byggmakker. Servanten er kjøpt fra en fullstending sprø men fantastisk trønderjente :-)

Her er innredningen på badet, kjøpt på Byggmakker. Servanten er kjøpt fra en fullstending sprø men fantastisk trønderjente 🙂

IMG_3210

Her i mellomstua kom endelig den gamle Coca-Cola-kassen til sin rett.

Her i mellomstua kan assistentene oppholde seg mellom slagene. En helt vanlig seng er gjort om til en koselig sofa.

Her i mellomstua kan assistentene oppholde seg mellom slagene. En helt vanlig seng er gjort om til en koselig sofa.

…ja, jeg har julesengetøy, og nei - jeg er ikke flau engang :-)

…ja, jeg har julesengetøy, og nei – jeg er ikke flau engang 🙂

Jule-Cola-samlingen min har fått et eget vindu på soverommet :-) I bakgrunnen ser dere fjøset :-)

Jule-Cola-samlingen min har fått et eget vindu på soverommet 🙂 I bakgrunnen ser dere fjøset 🙂

Her er hjørneskapet i hovedstua, med den fantastiske adventskalenderen jeg fikk av Emma… Bortskjemt, sa du? Oh yes :-)

Her er hjørneskapet i hovedstua, med den fantastiske adventskalenderen jeg fikk av Emma… Bortskjemt, sa du? Oh yes 🙂

Spisebordet i stua.

Spisebordet i stua.

Den digge sofaen fra Møbelringen, sammen med babyen min (TV´en).

Den digge sofaen fra Møbelringen, sammen med babyen min (TV´en).

Stuas høydepunkt: Peisen. Den er original og kjempegammel, det eneste vi har gjort er å male den og stengt av muligheten til å bruke den. Nå utgjør den i stedet et rom for julepynten min :-)

Stuas høydepunkt: Peisen. Den er original og kjempegammel, det eneste vi har gjort er å male den og stengt av muligheten til å bruke den. Nå utgjør den i stedet et rom for julepynten min 🙂

…måtte bare :-D

…måtte bare 😀

Første adventsmiddag med familien i den nye leiligheten :-)

Første adventsmiddag med familien i den nye leiligheten 🙂

Ha en riktig god førjulstid alle sammen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Goodbye Trondheim, Hello Vang!

Sist mandag pakket jeg sekken og skreppa, rydda leiligheten og satte kursen mot Vang, min gamle, og nå nye hjemkommue. Etter snaut tre år i Bartebyen har jeg dessverre ikke anlagt bart, men jeg samlet mange flotte minner og erfaringer, og ikke minst venner. Det er i denne byen jeg tok min mastergrad, for alvor ble politisk aktiv, og fremfor alt fikk min første ordentlige jobb.

Trondheim kommune gav meg muligheten til  å leve det frie livet jeg ønsket gjennom ”brukerstyrt personlig assistanse” (BPA), – en ordning som er skreddersydd min livsstil. Assistentene som har fylt ordningen har vært hjelpsomme, omtenksomme og engasjerte og uten dem hadde mitt liv i Trondheim aldri vært det samme. Gjennom tre privilegerte år har jeg møtt en gjeng flotte mennesker og de er mer venner for meg, enn assistenter. Tusen takk til dere alle, vi kommer til og ses igjen.

Det gjaldt å få så mye som mulig ut av de siste dagene i Trondheim; Middager med venner, Vømmel-festival i Verdal, fest med personalet(venner), fotografering av noen spennende situasjoner i guds frie natur, og selvsagt vasking og pakking av en altfor overfylt leilighet. Flere assistenter har beskyldt meg for ’havesyka’, og truet med å melde meg på programmet ’Extreme Hoarding’. Jeg fikk nå til slutt med meg det meste, og er nå klar for et nytt kapittel i livet mitt. Nye utfordringer venter meg i vakre, varierte Valdres.

Under får dere se bildene fra den siste koselige tiden i Trondheim.

Ut i skogen

Siste grillfesten med Trondheim Senterstud :)

Siste grillfesten med Trondheim Senterstud 🙂

Spillkveld med "Kortskalle" hos lillesøster :)

Spillkveld med «Kortskalle» hos lillesøster 🙂

Deltok på Vømmølfestivalen sammen med en gjeng svært artige Nord-Trøndere (og noen Sør-Trøndere). Følte meg bittelitt som er turist i utlandet :)

Deltok på Vømmølfestivalen sammen med en gjeng svært artige nord-Trøndere (og noen sør-Trøndere). Følte meg bittelitt som er turist i utlandet 🙂

Sommerfest/avskjedsfest med verdens beste assistenter!

Sommerfest/avskjedsfest med verdens beste assistenter!

Siste gourmetmiddagen i leiligheten, på papptallerkner :) Alltid hyggelig med gode venner som stiller opp og hjelper til med å få orden i pakkekaoset.

Siste gourmetmiddagen i leiligheten, på papptallerkner 🙂 Alltid hyggelig med gode venner som stiller opp og hjelper til med å få orden i pakkekaoset.

Godt å ha en snill far med stor henger når man har alt for mye ting og tang. Materialismen lenge leve!

Godt å ha en snill far med stor henger når man har alt for mye ting og tang. Materialismen lenge leve!

Rallyrunde på gården :-)

I går dro jeg fra Trondheim mot Vang, rustet for en travel og innholdsrik sommerferie for folk som ikke lider av sosial angst. Bilen var fullastet med alt fra mat, brettspill, respiratorer og opptil flere  rullestoler. Jeg og mine assistenter/slaver (stryk det som ikke passer) var og er mentalt forberedt på den neste månedens mange inntrykk. I morgen kommer endelig lillebror Sondre hjem, og fører med seg det som hører med av velkomst- og bursdagsfester. Deretter drar jeg til Inderøya for å være med å ta de siste bildene til det som ligger an til å bli neste års mest awesome kalender: «+Bygda«. For de av dere som bekymrer dere for om jeg skal stå foran eller bak kamera, kan jeg berolige dere med at jeg kler best å stå bak linsa. På denne måten sparer jeg dere for å se lys levende pinnekjøtt, samtidig som jeg kan ta på meg den administrative rollen – snakk om å slå to fluer i en smekk.

Etter dette kommer to av mine amerikanske firmeninger som skal hospitere hos oss i tre uker, dermed blir dette 3 uker spekket med middemådig engelsk, og mye moro. I huset kommer det til enhver tid til å være mellom ti og femten personer, heldigvis trives jeg med å være sosial. Ellers må jeg selvsagt ikke glemme at jeg har fått billetter til Norges beste festival: Vinjerock. Har leid egen lavvo med 3 andre senterungdommer og er med det klar for å sette festivalpublikummet i fare, med hasardiøs rullestolkjøring i påvirket tilstand – å som jeg gleder meg 😉

På slutten av sommern skal jeg i bryllup til fetteren min, før jeg drar oppover mot Trondheim for å dressere nye slaver… MEN la oss nå komme tilbake til tittelen på innlegget, for jeg kommer til å skrive innlegg om alt dette senere:

Da jeg kom hjem i går kveld hadde jeg behov for å rælle rundt gården i den nye doningen min, samtidig som jeg ville vise slavene mine hvor usannsynlig  vakkert Vang og barndomsgården min faktisk er. Under kommer noen bilder fra gården og Vang.

Nesten til å få tårer i øynene av. Er det rart man blir lokalpatriot?

Bildet er tatt på jordet nedenfor huset vårt, sjekk fossen i bakgrunnen!

Sitter og stirrer på hvor fint det egentlig er ved Vangsmjøsa. Liker spesielt godt at vi har egen brygge og strand.

Et fullstendig «hemmafriendly» laftahus med torv på taket er det ikke mange av.

Her står jeg utenfor det nå legendariske stedet hvor mange av bildene til «+Bygda» ble tatt.

Det eldste stabburet på gården. Tok med pappa opp trappa, bare for å «state» at den nye stolen min klarer å komme opp sånne trapper.

På låvebrua med en av pappas «hundreogsnørrogførti» veterantraktorer… Forøvrig den samme som ble brukt i +Bygda.

… Og enda en…

… and as i was saying… pappa har mange traktorer! og valgte plutselig å sette slaven min på den gamle potetsetter´n fra 1960-tallet. Personlig assistenter for oppleve mye ass 😉

…og helt til slutt et bilde av min kjære biologiske mor som lager vafler til tjue bønder som tester traktorutstyr og oppfører seg som små barn i en godebutikk… Har det veldig morsomt med andre ord 😉