Et Juleønske for norsk landbruk

Sola skinner ute, kalenderen viser 7. desember, og jeg er godt inne i min første adventstid som onkel. Vesle-Jon er født inn i en lang rekke med Jon og Knut´er (faren min heter Jon, broren min heter Knut), som i over 400 år har vært stolte fjellbønder i Vang i Valdres. Hver generasjon har tilført gården noe nytt; investeringer, oppgraderinger, nye bolighus eller nye ideer.

Tre generasjoner Lerhol – alle  boende på samme gård

To dager etter at Jon var født dro mamma, pappa og jeg til Lillehammer sykehus for å besøke den lille. Der tok vi bilde av alle tre generasjoner, og etter hvert som tiden har gått har jeg tenkt mer og mer rundt dette bildet: Det er tre generasjoner som alle bor på samme gård, som alle ønsker å videreutvikle gården slik at vi kan fortsette å leve av den også i fremtiden. Alle ønsker vi at gården skal gi mest mulig avkastning. Alle ønsker vi å utnytte ressursene vi har, men ingen av oss ønsker at dette skal gå på bekostning av dyrevelferd og de etiske problemstillingene som et industrialisert jordbruk fører med seg.

Til støls

Jeg føler meg privilegert som bor på en gård. En gård som produserer sunn norsk mat, hvor det er minimalt med antibiotikabruk og hvor vi synes det er aller best å gjødsle jordene med naturlig møkk. Kyrne tilbringer hver sommerferie i de vakre Vangsfjellene, og beiter ned der det gror igjen. Broren min og samboeren har stadig tilført nye måter for å øke selvforsyningsgraden på gården; grønnsakshage, høner, svin og i løpet av neste år blir vi kanskje også birøktere på si. Det ligger en trygghet i å vite hvor mesteparten av maten vår kommer fra. Ikke bare en romantisk ”sjølvbergar” trygghet, men en mer reell helse- og sikkerhetsmessig trygghet.

Det første egget

Familielandbruket har de aller beste forutsetninger for å finne den gode og sunne balansegangen mellom bærekraftig økonomi, god dyrevelferd og videreføring av et tradisjonsbasert landbruk, som stadig tenker nytt og som ønsker å gi gården videre til neste generasjon i bedre stand enn da de selv tok over.

Mitt juleønske er at min nevø (om han har lyst) kan overta en gård i et samfunn som har forutsigbare rammer og god lønnsomhet for fremtidige bønder. Et samfunn hvor de som styrer bygger oppunder og verdsetter de verdiene som skapes, istedenfor å rive de ned. Verden trenger mer mat, men først og fremst trenger den bærekraftig mat. Norsk familielandbruk representerer balansen mellom bærekraftig, økonomisk og tradisjonsbasert drift. Vær så snill, Sylvi, ikke ødelegg for fremtiden! Sats på bærekraft fremfor overdreven økonomisk effektivitet. Sats på familielandbruket, ikke det industrialiserte landbruket, og ha tro på alle de flotte ungdommene som i framtiden kommer til å forsyne Norge med mat.

Partiet som ødelegger sølvfatet…

Ikke siden EU-avstemmingen, på midten av 90-tallet, har det vært mer behov for et parti som Senterpartiet. Sjelden har et parti fått så gode muligheter til å utvikle en opposisjonspolitikk som folk forstår og ser nytten av. Den blå-blå regjeringen sender passninger på passninger med politiske «løsninger», hvor Senterpartiet er hovedmotstanderen som har de andre, og mer fornuftige løsningene… Her er det bare å ta imot og sende ballen videre til velgerne og økt oppslutning! Vi i Senterpartiet får faktisk den politiske agendaen på et sølvfat! Her er det bare å velte seg i gode Senterpartisaker. Den blå-blå regjeringen ødelegger matjord like fort som jeg bruker en kilo smør, de haster gjennom en kommunereform som vil føre til tvangssammenslåinger av velfungerende mellomstore og små kommuner, de sender ”Europaministeren” ned til Brussel for å strekke ut labben, logre med halen og si ja til alt fra reduserte innskuddsgarantier til politikk som vil forverre den norske bondens hverdag drastisk.

Et stort Senterparti vil alltid være garantisten mot alle disse forslagene. Vi har jo politikken som kan skyte ned forslagene like lett og kjapt som Lucky Luke skyter hatten av Dalton-brødrene! Men gjør vi det? Nei, dessverre… For akkurat nå er vi mer opptatt av å vise landet vårt selvarrangerte NM i selvskading. I dette NM konkurreres det i øvelser som; Lekkasjekast, Usaklighetssprint, Hvem-som-kan-rope-høyest-og-lengst-maraton osv, osv. På seierspallen er dessverre ikke premien en gullmedalje, men et ødelagt sølvfat…

Kjære Senterpartister, vi har politikken, vi er på den politiske dagsordenen, vi kan få gjennomslag! Vær så snill, finn fram sølvpussen og begynn å pusse!

Min metaforiske sølvpuss består av følgende løsninger:

1. Følg de etablerte og interne partiprosessene.
2. Grasrota må følge og respektere de interne partikanalene og prosessene.
3. Kanskje enda viktigere; ledelsen må respektere, ta til seg og ta hensyn til innspill som kommer fram i punkt 1.
4. Fokusere på politikk, men tåle uenighet.
5. Framsnakke hverandre.
6. Og sist, men ikke minst, fortsette å være både ”konge om natta og konge om dagen!”

Siden sist…

(Advarsel: langt innlegg, mye julestemning)

Nå har det åpenbart gått en stund siden jeg sist skrev her, men det har skjedd ganske mye i mellomtiden. I oktober var jeg så heldig å bli valgt til leder av Vang Senterparti. En stor ære som jeg gleder meg til å ta fatt på. Vidar: Du har gjort en kjempejobb som ordfører, men prepare yourself for battle – hansken er kastet 🙂 😉

Mitt første åpne medlemsmøte som leder i Vang Senterparti 🙂

Forrige lørdag var jeg også ute med et innlegg om inkluderende arbeidsliv i Aftenposten. Aftenposten kom også og intervjuet meg på arbeidsplassen til bygdeutviklingsbedriften Innovangsjon, som jeg nå er styreleder for. En fantastisk givende jobb med en gjeng kreative og supre ansatte, som hver og en gjør sitt ytterste for å føre Vang inn i framtida. Det var kjempeartig å vise Aftenposten hva vi har fått til. Og når vi først prater om Vang; et belgisk TV-team kom faktisk ens ærend hit for å intervjue meg, og de ble, helt ærlig, helt lamslått av den fantastiske bygda vår, og den nydelige naturen. Intervjuet og de fine bildene fra Vang kan du se her (ca. 9 minutter ut i filmen):

Innimellom politiske møter og foredrag har jeg også fått bittelitt tid til å jobbe som vikarlærer på VBU. Fikk lov til å undervise 9. Og 10. klasse i Norsk og Samfunnsfag, herlige elever som gjorde en kjempeinnsats for å inkludere meg og få meg til å trives. Tusen takk!

Stille før stormen 🙂

Det største som har skjedd i høst er likevel at jeg endelig har flyttet inn i egen leilighet. Etter fem måneder på barnerommet var endelig oppussingen av farmor og farfars bolig ferdig. 22. november flyttet jeg inn med alle mine flotte assistenter. Superdeilig å få sitt eget – ikke for det; jeg har hatt det kjempekoselig hos mamma og pappa og brukt masse tid på å feite dem opp, men let´s face it: Når man er 27 år er det på tide å komme seg ut.

Torsdag 28. november hadde jeg min første store festmiddag i leiligheten. 18 personer kom for å feire Thanksgiving sammen med meg. I all beskjedenhet må jeg si at etter å ha stått (jeg mente selvsagt ligget) til sammen 14 timer på kjøkkenet, så ble resultatet ganske bra. Kjempehyggelig kveld med gode venner, dette blir definitivt en tradisjon!

Turkey time!

Stua ble god og full, men der det er hjerterom er det husrom 🙂

Dagen etter Thanksgiving var det julebord på Biri med Oppland Senterparti. Helt superuoffisielt Senterpartiets beste fylkeslag!

Den tredje dagen hvilte han…not! Da var klart for Oppland og Valdres Senterungdom sitt julebord. Tre festmiddager på tre dager 🙂

I skrivende stund er leiligheten lesset ned med julepynt, og julestemningen er til å ta og føle på. Klementiner, varm sjokolade og cheesy julefilmer er faste innslag på kveldene.

Under får dere se noen bilder fra leiligheten:

Kjøkkenet er det desidert viktigste rommet for meg. Her foredles perverst mange kalorier og karbohydrater! Tine har fortsatt mulighet til å signere en sponsoravtale – bare så det er sagt. Trepanelet dere ser over ovnen er faktisk en gammel dør med smijernsbeslag fra gården som pappa har tatt vare på.

Spisebordet på kjøkkenet med gammelt fathyllskap 🙂

Mellom kjøkkenet og stua: Vi valgte å fremheve deler av den opprinnelige bæreveggene i laft. Mye historie i disse veggene!

I gangen mellom kjøkkenet og mellomstua står det et gammelt framskap fra 1701.

Her er innredningen på badet, kjøpt på Byggmakker. Servanten er kjøpt fra en fullstending sprø men fantastisk trønderjente 🙂

Her i mellomstua kom endelig den gamle Coca-Cola-kassen til sin rett.

Her i mellomstua kan assistentene oppholde seg mellom slagene. En helt vanlig seng er gjort om til en koselig sofa.

…ja, jeg har julesengetøy, og nei – jeg er ikke flau engang 🙂

Jule-Cola-samlingen min har fått et eget vindu på soverommet 🙂 I bakgrunnen ser dere fjøset 🙂

Her er hjørneskapet i hovedstua, med den fantastiske adventskalenderen jeg fikk av Emma… Bortskjemt, sa du? Oh yes 🙂

Spisebordet i stua.

Den digge sofaen fra Møbelringen, sammen med babyen min (TV´en).

Stuas høydepunkt: Peisen. Den er original og kjempegammel, det eneste vi har gjort er å male den og stengt av muligheten til å bruke den. Nå utgjør den i stedet et rom for julepynten min 🙂

…måtte bare 😀

Første adventsmiddag med familien i den nye leiligheten 🙂

Ha en riktig god førjulstid alle sammen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Veien til den grønne pol!

Senterpartiet er et sentrumsparti i norsk politikk, men hva er egentlig sentrum? De fleste som blir spurt vil nok svare at sentrum er et sted midt mellom Høyre og Arbeiderpartiet, og at sentrumspartiene representerer det beste fra begge sider. Gir dette egentlig et riktig bilde, både for oss selv og utad? Vil vi ikke være noe mer?

I løpet av de neste fire åra har jeg lyst til at Senterpartiet skal dra på polferd. En ferd for å gjenreise og befeste sitt eierskap til den tredje polen i norsk politikk; den grønne pol. I likhet med Amundsen, som plantet det norske flagg på Sørpolen, skal Senterpartiet plante sin firkløver på den grønne pol.

Hva er den grønne pol? Hva består den av? Hva inneholder den? I mitt hode så er den grønne pol den ”sunne fornufts pol”; det er en pol som har pragmatisme, helhet og folkevett som sine bærebjelker. Folkestyre, bærekraft og fellesskapstenkning er dens ideologi. Den skal være en tredje vei og en tydelig alternativ retning i norsk politikk.

Mennesker som føler seg innesperret i ideologien til venstre- og høyresiden av norsk politikk, skal igjen få øynene opp for den grønne pol! Senterpartiet skal bli tydeligere og sterkere. Vi skal fortsette vårt arbeid for et framtidsrettet samfunn hvor:

• …folkestyre er grunnpillaren og hvor byråkratene i Brussel får mindre innflytelse
• …en bærekraftig og miljøvennlig tenkning i industrien, i naturen og i hele samfunnslivet blir sett på som en nødvendighet
• …man bruker naturen gjennom bærekraftig forvaltning.
• …hardt arbeid lønner seg og mennesker med initiativ og skaperkraft hylles.
• …man ser verdien av både offentlige og private arbeidsplasser.
• …alle vet at fellesskapet tar vare på de svakeste og de som faller utenfor
• …alle vet at velferdsstaten er et spleiselag, og at alle må bidra med den arbeidsevnen de har
• …norske studenter har kvalitativt gode studier og en anstendig plass å bo
• …det å produsere mat blir sett som et hedersyrke og en bærebjelke i samfunnet
• …alle elever skal føle seg inkludert og sett, og får undervisning tilpasset sine evner og behov slik at de opplever mestring          og strekker seg mot nye mål.
• …det er viktig å holde hele det norske kulturlandskapet i hevd med et spredt bosetningsmønster
• …by og land VIRKELIG går hand i hand fordi tilbudet er likt over hele landet
• … det individuelle mennesket føler både frihet og ansvar

Disse punktene er bare noen av de punktene som jeg mener definerer Norges nye grønne pol. I løpet av Senterpartiets polferd kommer vi sammen til å finne nye løsninger og mye god politikk som skal gjøre oss til eiere og forvaltere av den grønne pol. Målet vårt er ikke å skape et mer materialistisk samfunn, det er å skape et mer lykkelig og rikt samfunn!

Politikk, sirkus og skoledebatter

I over en uke har jeg og en fantastisk gjeng flotte ungdommer fra Oppland Senterungdom reist rundt på skoledebatter og valgtorg i fylket. Du kan trygt si at vi har fått lønn for strevet! Med over 11% oppslutning i Oppland er dette det beste resultatet vi har oppnådd i fylket siden 1995! Jeg tror saklighet og en veldig målrettet strategi med å synliggjøre vår ekstraordinære ungdomskandidat, Gunnar Kaus, har båret frukter 🙂  I går var jeg så heldig at jeg fikk lov til å holde en av de to siste debattene i skolevalget, nemlig på Gausdal VGS. En fantastisk gjeng oppegående elever som ga oss en oppslutning på over 19%!

Legger ved åpningsinnlegget mitt for dem som har lyst til å lese det 🙂

Hei, mitt navn er Torstein og jeg er Senterungdommens personlige nakenmodell. Først; tusen takk for at jeg fikk lov å komme hit. Jeg vil nå være litt personlig, og fortelle litt om meg.

Da jeg var åtte måneder fant flinke leger ut at jeg var hemma. De trodde jeg bare kom til å bli to år, men vårt felles helsevesen var i rivende utvikling, og jeg er her ennå 🙂

Mine foreldre er stolte bønder og jeg vokste opp med å lære verdien av det å produsere egen mat. For en som kun veier 17 kilo så kan jeg love dere at hjemmelaget smør og rømme er nødvendig snadder!

Jeg fikk tilbud om å gå på en spesialskole for hemma barn,  min mor sa nei! Hun mente fellesskolen var sunt for en som meg. For i fellesskolen møtes alle lag av samfunnet og man lærer å ta hensyn til hverandre. Lærere med god tid så nye løsninger, og for en som ikke klarer å skrive selv ble løsningen muntlige prøver og sekretærhjelp. Lærerens rolle og hans omsorg for sine elever inspirerte også meg til å bli lærer.

Det offentlige sa ”vi har troen på at du skal bli en lærer, og vi vil hjelpe deg på veien”. Man kan si mye dritt om NAV, men faktum er at jeg står her som en lærer i jobb. Jeg har nå muligheten til å bidra til det fellesskapet som har gitt meg så mye.

Ja, jeg vet at det er mye den rød-grønne regjeringen ikke har gjort , men for Senterpartiet handler dette om hvordan Norge skal bevege seg inn i fremtiden. Vi ønsker å satse på fellesskapet, vi vil ha en god offentlig skole, med lærere og rådgivere som har tid til deg og veileder deg inn i fremtiden. Vi vil ha et sterkt offentlig helsevesen som ikke bryr seg om størrelsen på lommeboka di, og sist, men ikke minst – vi vil ha trygg norsk mat på bordet!

Jeg håper dere gjør som meg, og stemmer Senterpartiet!

Storbyliv og partipolitikk

De siste fem dagene har jeg tilbrakt i Oslo med Senterpartiet. Jeg har også forberedt et spenstig og litt personlig medieutspill som kommer i neste uke… Dere bør enten grue eller glede dere 🙂 Vi var også ganske heldig med været og når det er fint vær i Oslo så er det en veldig hyggelig by 🙂 Her kommer det noen bilder 🙂

O Vestland Vestland… Senterpartiets Landsmøte 2013

Idet Venstre er midt i sitt radikale liberale landsmøte, så er det på tide at jeg endelig får ut finger’n og poster et innlegg om vårt landsmøte. Et landsmøte fylt av fest og moro, men enda viktigere; TOTAL VICTORY for Senterungdommen sin politiske agenda 🙂

 

Fra Trondheim tok vi veien over Strynefjell til Hotel Alexandra i Loen 🙂

Nikolai og jeg utnyttet kjøretiden og jobbet med endringsforslag til programmet 🙂

Bilder taler egentlig for seg selv 🙂

Senterpartiets kjære Inger Betsy hadde vært så snill og gitt meg en suite med balkong og fjordutsikt 🙂 Takk for den! Av og til er det bare så digg å være hemma…

Igjen er det egentlig bare én ting å si/synge: O Vestland Vestland osv osv.

Sjæfen aka «lille My», i dyp konsentrasjon med mobilen sin. Nothing surprising there 🙂 

Disse vestlendingene altså, de kan det med å åpne landsmøter på en litt spesiell måte. For anledningen hadde de leid inn en Moses-look-a-like… Artig fyr han!

… Etter «Moses» var det Store-Sjæfen sin tur til å åpne landsmøtet 🙂 Hun holdt som vanlig en flammende appell i god Senterparti-ånd 🙂

Per Martin og Nils i livlig diskusjon ved Senterungdommens delegatbord. I bakgrunnen ser dere bildet av et annet flott sted i dette landet, muligens det flotteste, nemlig Vang 🙂 At bildet blir beæret med en nord-trøndersk modell er bare et pluss 🙂

Sandra holdt et kjempebra innlegg om EØS, så bra at jeg tror partiledelsen fikk litt kalde føtter, og gikk med på et veldig bra kompromiss 🙂

Opplands flotte førstekandidat på talerstolen for å prate om «skaunæringa». 🙂

Nest-Sjæf OBM pratet om mye fornuftlig, deriblant undertegnede, takk for den Ola! 🙂

Administrativ nest-sjæf Gunnar Kaus pratet om viktigheten av en EØS-debatt… Og debatt ble det 🙂

Internasjonal Sjæf er fra Tynset og heter Per Martin Sandtrøen. Han pratet om viktigheten av Schengen-utmeldelse, og måtte vise passet til ordstyrer-bordet. Sett i etterpåklokskapens lys burde de kanskje ikke sluppet han inn i det hele tatt 😉

Politisk nest-sjæf pratet om hvor viktig det er å ha sexy damer i uniform for forsvaret… Veldig bra for kampmoralen visstnok 😉 I tillegg pratet han om hvor bra det er å ha assistenter for meg… «kremt»… Anyway, vi vant både kjønnsnøytral verneplikt og rettighetsfesting av BPA 🙂 Yeey!

Opplands junior-sjæf pratet om rådgivningstjenesten 🙂 Et fantastisk innlegg, om jeg må si det selv… Og det gjør jeg jo!

PR-hore som jeg er, så ble det da også tid til litt eksponering sammen med det nyopprettede «SenterHemma» – foreløpig bestående av undertegnede, Sjæfen Sandra og mr. Blindman P.I. Bjerknes 🙂

Hele Senterpartiets flotte ledelse ble gjenvalg, til trampeklapp fra salen!

Senterungdommens middagsbord… God stemning for å si det sånn 🙂

 

Om «Moses» sin åpning av landsmøtet kanskje var litt merkelig, så hadde jammen sogningene gjort opp for seg ved å ha med seg en medbrakt lokal skjønnhet… Må riktignok innrømme at det var deiligere for øynene enn for ørene, men smaken er som baken 🙂

Her ser vi trønder-Nils i en undrende/beruset/filosofisk/spennende positur 🙂 Han var forresten borddaten min, og ikke for å spoile noe, men det blei dessverre ikkeno på meg… 😉

Etter middagen var det selvsagt duket for fest i god Senterparti-ånd. Denne gangen uten badstu 🙂 Sjæfen leker Pippi Langstrømpe, og tror hun er verdens sterkeste 🙂 Med Senterungdommens politiske resultat på landsmøtet, er det kanskje ikke så langt unna sannheten 🙂

Som dere sikkert har skjønt nå, etter å ha sett alle bildene, så hadde vi et fantastisk landsmøte forrige helg 🙂 Bare det å kunne bli med på landsmøter, med verdens flotteste politiske og sosiale gjeng, er grunn nok til å holde seg politisk aktiv i uoverskuelig framtid. Jeg ser frem til neste landsmøte, og for min del kan vi gjerne synge «O Vestland Vestland» da også 🙂

 

Senterpartiets ti bud!

I dag la olje- og energiminister Ola Borten Moe, frem sitt forslag for ti agrarliberale prinsipper for Senterpartiet. Disse prinsippene er etter min mening svært gode, og representerer de beste sidene ved Senterpartiets politikk og kjerneverdier. De er med på å bringe sentrumsideologien inn i fremtiden, samtidig som de ivaretar vårt partis stolte tradisjoner. Etter min mening trenger Senterpartiet noen slike fundamentale byggestener å bygge partiet videre på, og de skaper et fantastisk utgangspunkt for å diskutere våre fremtidige sentrumsverdier. Jeg ser i avisene at noen av Senterpartiets tillittsmenn har hengt seg opp i ordet «agrarliberalisme», og til en viss grad kan jeg skjønne det. Når jeg hører ordet «agrarliberalisme» ser jeg litt lattermildt for meg Sveinung Rotevatn i Felleskjøpesdress…

Mitt ønske er likevel at man diskuterer prinsippene og substansen i prinsippene, i stedet for tittelen. For når jeg leser de ti punktene, ja da får jeg ståpels! Jeg synes de er så fortreffelige, og de treffer i alle fall mitt politiske ståsted midt i hjerterota. Alle disse prinsippene representerer et Senterparti jeg ønsker å være en del av, et Senterparti som har en fornuftig og pragmatisk balanse mellom det offentlige og private, et parti som verner naturen gjennom bruk, et parti som kjemper for lokaldemokratiet, og et parti som kjemper for nasjonalstatens rolle i en kaotisk internasjonal orden. Jeg har bestemt meg for at jeg kommer til å kalle disse ordene for Senterpartiets «ti bud», for det er de jeg kommer til å henvise til når noen spør meg hvorfor jeg valgte Senterpartiet. Nedenfor har jeg limt inn «budene» i sin helhet. Dere som leser denne bloggen må gjerne kommentere punktene og si hva dere synes:)

 

Senterpartiets ti bud: 

1)    Individet har staten som sitt redskap – ikke motsatt.

1. Best mulige liv for nasjonalstatens innbyggere fordrer en mest mulig effektiv statlig forvaltning og produktivitet i tjenesteleveransene. I et samfunn i endring, fremgang og utvikling tilsier dette igjen kontinuerlig reformering og forandring av offentlig sektor. Forholdet mellom størrelsene på privat og offentlig sektor er for oss ikke et ideologisk spørsmål, men et pragmatisk spørsmål om hva som gir best resultater for innbyggerne. Dette kan også endre seg over tid.

2)    Samfunnet er mer og større enn staten

1. Muligheten for- og rettigheten til deltakelse i det sivile samfunn, gjennom frivillig sektor og organisasjonsliv, er snarere en bærebjelke på lik linje med, og med lik verdi som denne. Pluralisme er en drivkraft for innovasjon, utvikling og fremgang, og en forsikring mot dogmatisk styre.

3)    Fellesskapet taper ikke på økt individuell frihet – snarere motsatt.

1. Det offentlige har i dag vokst seg for stort i form av byråkrati, reguleringer, forbud og påbud. Summen av enkeltindividenes frihetsgrad må ikke reduseres mer enn hva fellesskapet tjener på de begrensningene som pålegges.

4)    Nasjonalstaten danner den beste rammen om gode liv og enkeltindividets rettigheter.

1. Dagens virkelighet fordrer et forsvar av nasjonalstaten både i det offentlige ordskiftet, og gjennom konkrete politiske grep. Demokratisk styring, et felles offentlig ordskifte og påvirkbare beslutninger er bærebjelker som må bevares for fremtiden.

5)    Samfunnet bygges nedenfra.

1. Det er summen av enkeltindividers innsats og verdiskapning som bygger de felleskap vi lever våre liv innenfor. Norge er langstrakt og mangfoldig. Differensierte og ulike løsninger er riktig på ulike steder.

6)    Vi skal overlevere det vi forvalter i bedre stand til neste generasjon enn når vi overtok det selv.

1. I dagens Norge innebærer dette blant annet en større målretting av statens utgifter på investeringer i framtidig verdiskapning. Det er i statsbudsjett som i privathusholdningen forskjell på forbruk og investering. Fremtidens generasjoner må også trygges gjennom en kritisk gjennomgang av statlige utgifter. Å prioritere noe opp fordrer i en hver sammenheng at noe prioriteres ned.

7)    Summen av livskvalitet øker om kapital og myndighet er desentralisert.

1. Eiendomsretten skal være en mulighet for de mange, og ikke et privilegium for de få. Beslutningene blir bedre og mer treffsikre om de fattes på et riktig nivå. I dag fattes for mange beslutninger over kontorpulter i hovedstaden.

8)    Mennesket er en del av naturen – ikke en tilskuer.

1. Ressursene skal forvaltes på en måte som kommer nåværende og framtidige generasjoner optimalt til gode. Menneskeslektens utnyttelse av- og høsting fra naturen er et gode – ikke en styggedom. Arter, natur- og miljøressurser må bevares for å sikre fremtidige generasjoners mulighet til det samme, og videre perfeksjonering av den høsting vi allerede utøver. Det er av menneskets hensyn umoralsk ikke å utvinne og bruke våre naturressurser til menneskehetens beste.

9)    Mennesket har en fri vilje.

1. For å realisere seg selv, være et helt menneske, må mennesket gis både rett og mulighet til- samt ansvar for egne valg og handlinger. Å reise forventninger til mennesker, uavhengig av eksempelvis kjønn eller etnisitet, er å ta de på alvor som selvstendige oppegående individ.

10) Fellesskapet må gjøre enkeltindividet større.

1. I vårt samfunn bryr vi oss om hverandre, og legger til rette for at enkeltindividet skal kunne realisere seg selv, uavhengig av økonomisk bakgrunn eller medfødte egenskaper. Målet er ikke resultatlikhet, men reelt sett like muligheter for hver enkelt.

…Sleeping in the backseat of my car…. :)

Forrige helg var jeg hjemme en tur igjen for å holde foredrag for elevene på Valdres folkehøyskole. En gjeng kjempeflotte ungdommer som stilte masse spørsmål, om alt fra TV-serier til hvem jeg ble inspirert av. Et foredrag hvor det er så mye dialog med publikum blir alltid bedre enn det motsatte 🙂 Resten av helgen hang jeg sammen med mormor, morfar og tante, som hadde kommet hele veien fra Telemark. Kjempe kos! 🙂

140 kjempeflotte og interesserte elever 🙂

Resten av forrige uke gikk ganske fort. Har jobbet en del med studiene og selvsagt Senterungdommen. Leverte fra meg et potensielt kontroversielt, men kjempe viktig, diskusjonsnotat som skal danne grunnlaget for en diskusjon på neste landsstyremøte. Det kommer helt sikkert til å bli en veldig interessant og helt sikkert livlig debatt. 🙂 Gleder meg for å si det sånn!

På torsdag var jeg på innflyttingsfest hos broren min Knut. Kjempeartig fest med mange koselige og spennende folk. Fikk nok en gang testet ut «Mr. Awesome» stolen min, da broren min bor i andre etasje i et gammelt hus. På vei hjem igjen fikk vi forøvrig en stor utfordring da aftenvakten hadde glemt å si til nattevakten hvor hun hadde lagt bilnøklene… Så der stod jeg, ute i regnet og kom meg ikke inn i bilen. Heldigvis er vennene til Knut løsningorienterte mennesker. Løsningen ble å legge ned setene i en helt vanlig Volkswagen stasjonsvogn, dytte båren jeg lå på inn bakluken og kjøre meg hjem. Intimt, usikret og ganske provisorisk kom vi trygt hjem og i godt humør!

Glad for at broren min har sterke venner 🙂

 

Som dere ser kom jeg meg fint opp, null stress med to sterke edru menn. Var riktignok litt mer skeptisk til nedoverturen med tanke på balanse og alkoholprosenter, men jamme gikk det ikke bra det og gitt! 🙂

Humøret på topp med Vazelina Bilopphøggers! Vet ikke om jeg er helt imponert over Spotify-listen til broren min, men det får nå være så…

Assistenten min og jeg hadde det veldig koselig og intimt bak i stasjonsvognen… Men siden jeg er en ansvarlig sjef …skjedde det selvsagt ingenting 🙂

Nå på tirsdag skal jeg delta i panelet på NRK3s Trygdekontoret ! Vi skal diskutere spørsmål rundt funksjonshemmede… kan bli interessant 🙂 Følg med førstkommende onsdag 22:00 på NRK3!

 

 

Hvorfor sexy?

I dagens Nationen kritiserer kommentator Pernille Huseby Senterungdommen for å spille på sex i vår nye kalender +Bygda. Huseby har helt rett i at bildene våre er sexy, men vi mener selv at bildene er profesjonelle og seriøse. De viser et litt annerledes og, gjerne litt mer frekt, bilde av livet på bygda.

Det er foreløpig kun fire bilder som er offentliggjort fra den endelige kalenderen; bildene av Nina Moi og Sandra Borch som har florert i mediene den siste tiden er kun bilder som er tatt av den kreative prosessen, og representerer ikke det endelige resultatet. Huseby og andre skal få lov til å kritisere kalenderen, men vent gjerne til den blir utgitt i november. Da kommer dere til å få se tolv bilder som alle framstiller en side, men og et helhetlig bilde, av det å bo på bygda. Og ja, det er gjort på en noe utradisjonell måte.

Frem til nå har vi presentert bilder som vi mener viser positive og aktuelle sider ved bygdelivet.  Dere har sett en moderne odelsgutt i heldekkende dress som er klar for å drive gården inn i framtiden. Bildet av den unge gründerdamen viser oss de nye mulighetene bredbånd over hele landet gir til de teknologiske gründerne som ønsker å satse på IT-bedrift på bygda. Videre har vi vist en typisk ”fjellfant” som har tatt på seg skiene og nyter morgensolen på fjellet. Her ønsker vi å vise det som gjentatte ganger blir trukket frem som den største fordelen med å bo ute i distriktene: nærheten til naturen.

Alle bildene i kalenderen utgjør en del av en større helhet, og det endelige resultatet vil vise et klart distriktsvennlig budskap. Vårt mål er å framsnakke distriktene og bygdenorge – ikke først og fremst reklamere for Senterungdommens (velargumenterte) budskap. Og ja, noen av bildene kommer til å spille mer på sex enn andre.  Dette kan helt sikkert oppfattes som useriøst av noen – det er helt i orden! Alle har rett til sin mening, men som ungdomsparti ønsker vi å vise en leken side av bygdenorge. Jeg håper likevel at Huseby, og alle våre kritikere, kan vente med å gjøre seg opp en mening til de har sett det offisielle resultatet. Alt før dette er en del av en kreativ prosess som er både sexy, leken, men også profesjonell.

Videre hevder Huseby at vi burde ha gått andre veier for å få frem budskapet vårt om at distriktene er et attraktivt alternativ for dagens ungdom. Senterungdommen, med moderpartiet i ryggen, har lenge forsøkt å fronte dette. Politikken ligger der; på nettsidene våre, på brosjyrer og blogger, men det er betenkningsfullt at man som ungdomsorganisasjon må spisse budskapet for å nå gjennom mediene i håp om prege den politiske dagsorden. Vi har valgt å gjøre budskapet vårt sexy, men med en ung, leken og moderne vri. Lik det eller ikke; vi har flyttet søkelyset mot bygda. Vi håper at dette prosjektet vil føre til at flere diskuterer bygda som et reelt alternativ, med varierte muligheter, og uten fordommer som trauste karer i fjøsdress.