Et Juleønske for norsk landbruk

Sola skinner ute, kalenderen viser 7. desember, og jeg er godt inne i min første adventstid som onkel. Vesle-Jon er født inn i en lang rekke med Jon og Knut´er (faren min heter Jon, broren min heter Knut), som i over 400 år har vært stolte fjellbønder i Vang i Valdres. Hver generasjon har tilført gården noe nytt; investeringer, oppgraderinger, nye bolighus eller nye ideer.

Tre generasjoner Lerhol – alle  boende på samme gård

To dager etter at Jon var født dro mamma, pappa og jeg til Lillehammer sykehus for å besøke den lille. Der tok vi bilde av alle tre generasjoner, og etter hvert som tiden har gått har jeg tenkt mer og mer rundt dette bildet: Det er tre generasjoner som alle bor på samme gård, som alle ønsker å videreutvikle gården slik at vi kan fortsette å leve av den også i fremtiden. Alle ønsker vi at gården skal gi mest mulig avkastning. Alle ønsker vi å utnytte ressursene vi har, men ingen av oss ønsker at dette skal gå på bekostning av dyrevelferd og de etiske problemstillingene som et industrialisert jordbruk fører med seg.

Til støls

Jeg føler meg privilegert som bor på en gård. En gård som produserer sunn norsk mat, hvor det er minimalt med antibiotikabruk og hvor vi synes det er aller best å gjødsle jordene med naturlig møkk. Kyrne tilbringer hver sommerferie i de vakre Vangsfjellene, og beiter ned der det gror igjen. Broren min og samboeren har stadig tilført nye måter for å øke selvforsyningsgraden på gården; grønnsakshage, høner, svin og i løpet av neste år blir vi kanskje også birøktere på si. Det ligger en trygghet i å vite hvor mesteparten av maten vår kommer fra. Ikke bare en romantisk ”sjølvbergar” trygghet, men en mer reell helse- og sikkerhetsmessig trygghet.

Det første egget

Familielandbruket har de aller beste forutsetninger for å finne den gode og sunne balansegangen mellom bærekraftig økonomi, god dyrevelferd og videreføring av et tradisjonsbasert landbruk, som stadig tenker nytt og som ønsker å gi gården videre til neste generasjon i bedre stand enn da de selv tok over.

Mitt juleønske er at min nevø (om han har lyst) kan overta en gård i et samfunn som har forutsigbare rammer og god lønnsomhet for fremtidige bønder. Et samfunn hvor de som styrer bygger oppunder og verdsetter de verdiene som skapes, istedenfor å rive de ned. Verden trenger mer mat, men først og fremst trenger den bærekraftig mat. Norsk familielandbruk representerer balansen mellom bærekraftig, økonomisk og tradisjonsbasert drift. Vær så snill, Sylvi, ikke ødelegg for fremtiden! Sats på bærekraft fremfor overdreven økonomisk effektivitet. Sats på familielandbruket, ikke det industrialiserte landbruket, og ha tro på alle de flotte ungdommene som i framtiden kommer til å forsyne Norge med mat.

Veien til den grønne pol!

Senterpartiet er et sentrumsparti i norsk politikk, men hva er egentlig sentrum? De fleste som blir spurt vil nok svare at sentrum er et sted midt mellom Høyre og Arbeiderpartiet, og at sentrumspartiene representerer det beste fra begge sider. Gir dette egentlig et riktig bilde, både for oss selv og utad? Vil vi ikke være noe mer?

I løpet av de neste fire åra har jeg lyst til at Senterpartiet skal dra på polferd. En ferd for å gjenreise og befeste sitt eierskap til den tredje polen i norsk politikk; den grønne pol. I likhet med Amundsen, som plantet det norske flagg på Sørpolen, skal Senterpartiet plante sin firkløver på den grønne pol.

Hva er den grønne pol? Hva består den av? Hva inneholder den? I mitt hode så er den grønne pol den ”sunne fornufts pol”; det er en pol som har pragmatisme, helhet og folkevett som sine bærebjelker. Folkestyre, bærekraft og fellesskapstenkning er dens ideologi. Den skal være en tredje vei og en tydelig alternativ retning i norsk politikk.

Mennesker som føler seg innesperret i ideologien til venstre- og høyresiden av norsk politikk, skal igjen få øynene opp for den grønne pol! Senterpartiet skal bli tydeligere og sterkere. Vi skal fortsette vårt arbeid for et framtidsrettet samfunn hvor:

• …folkestyre er grunnpillaren og hvor byråkratene i Brussel får mindre innflytelse
• …en bærekraftig og miljøvennlig tenkning i industrien, i naturen og i hele samfunnslivet blir sett på som en nødvendighet
• …man bruker naturen gjennom bærekraftig forvaltning.
• …hardt arbeid lønner seg og mennesker med initiativ og skaperkraft hylles.
• …man ser verdien av både offentlige og private arbeidsplasser.
• …alle vet at fellesskapet tar vare på de svakeste og de som faller utenfor
• …alle vet at velferdsstaten er et spleiselag, og at alle må bidra med den arbeidsevnen de har
• …norske studenter har kvalitativt gode studier og en anstendig plass å bo
• …det å produsere mat blir sett som et hedersyrke og en bærebjelke i samfunnet
• …alle elever skal føle seg inkludert og sett, og får undervisning tilpasset sine evner og behov slik at de opplever mestring          og strekker seg mot nye mål.
• …det er viktig å holde hele det norske kulturlandskapet i hevd med et spredt bosetningsmønster
• …by og land VIRKELIG går hand i hand fordi tilbudet er likt over hele landet
• … det individuelle mennesket føler både frihet og ansvar

Disse punktene er bare noen av de punktene som jeg mener definerer Norges nye grønne pol. I løpet av Senterpartiets polferd kommer vi sammen til å finne nye løsninger og mye god politikk som skal gjøre oss til eiere og forvaltere av den grønne pol. Målet vårt er ikke å skape et mer materialistisk samfunn, det er å skape et mer lykkelig og rikt samfunn!

Senterpartiets ti bud!

I dag la olje- og energiminister Ola Borten Moe, frem sitt forslag for ti agrarliberale prinsipper for Senterpartiet. Disse prinsippene er etter min mening svært gode, og representerer de beste sidene ved Senterpartiets politikk og kjerneverdier. De er med på å bringe sentrumsideologien inn i fremtiden, samtidig som de ivaretar vårt partis stolte tradisjoner. Etter min mening trenger Senterpartiet noen slike fundamentale byggestener å bygge partiet videre på, og de skaper et fantastisk utgangspunkt for å diskutere våre fremtidige sentrumsverdier. Jeg ser i avisene at noen av Senterpartiets tillittsmenn har hengt seg opp i ordet «agrarliberalisme», og til en viss grad kan jeg skjønne det. Når jeg hører ordet «agrarliberalisme» ser jeg litt lattermildt for meg Sveinung Rotevatn i Felleskjøpesdress…

Mitt ønske er likevel at man diskuterer prinsippene og substansen i prinsippene, i stedet for tittelen. For når jeg leser de ti punktene, ja da får jeg ståpels! Jeg synes de er så fortreffelige, og de treffer i alle fall mitt politiske ståsted midt i hjerterota. Alle disse prinsippene representerer et Senterparti jeg ønsker å være en del av, et Senterparti som har en fornuftig og pragmatisk balanse mellom det offentlige og private, et parti som verner naturen gjennom bruk, et parti som kjemper for lokaldemokratiet, og et parti som kjemper for nasjonalstatens rolle i en kaotisk internasjonal orden. Jeg har bestemt meg for at jeg kommer til å kalle disse ordene for Senterpartiets «ti bud», for det er de jeg kommer til å henvise til når noen spør meg hvorfor jeg valgte Senterpartiet. Nedenfor har jeg limt inn «budene» i sin helhet. Dere som leser denne bloggen må gjerne kommentere punktene og si hva dere synes:)

 

Senterpartiets ti bud: 

1)    Individet har staten som sitt redskap – ikke motsatt.

1. Best mulige liv for nasjonalstatens innbyggere fordrer en mest mulig effektiv statlig forvaltning og produktivitet i tjenesteleveransene. I et samfunn i endring, fremgang og utvikling tilsier dette igjen kontinuerlig reformering og forandring av offentlig sektor. Forholdet mellom størrelsene på privat og offentlig sektor er for oss ikke et ideologisk spørsmål, men et pragmatisk spørsmål om hva som gir best resultater for innbyggerne. Dette kan også endre seg over tid.

2)    Samfunnet er mer og større enn staten

1. Muligheten for- og rettigheten til deltakelse i det sivile samfunn, gjennom frivillig sektor og organisasjonsliv, er snarere en bærebjelke på lik linje med, og med lik verdi som denne. Pluralisme er en drivkraft for innovasjon, utvikling og fremgang, og en forsikring mot dogmatisk styre.

3)    Fellesskapet taper ikke på økt individuell frihet – snarere motsatt.

1. Det offentlige har i dag vokst seg for stort i form av byråkrati, reguleringer, forbud og påbud. Summen av enkeltindividenes frihetsgrad må ikke reduseres mer enn hva fellesskapet tjener på de begrensningene som pålegges.

4)    Nasjonalstaten danner den beste rammen om gode liv og enkeltindividets rettigheter.

1. Dagens virkelighet fordrer et forsvar av nasjonalstaten både i det offentlige ordskiftet, og gjennom konkrete politiske grep. Demokratisk styring, et felles offentlig ordskifte og påvirkbare beslutninger er bærebjelker som må bevares for fremtiden.

5)    Samfunnet bygges nedenfra.

1. Det er summen av enkeltindividers innsats og verdiskapning som bygger de felleskap vi lever våre liv innenfor. Norge er langstrakt og mangfoldig. Differensierte og ulike løsninger er riktig på ulike steder.

6)    Vi skal overlevere det vi forvalter i bedre stand til neste generasjon enn når vi overtok det selv.

1. I dagens Norge innebærer dette blant annet en større målretting av statens utgifter på investeringer i framtidig verdiskapning. Det er i statsbudsjett som i privathusholdningen forskjell på forbruk og investering. Fremtidens generasjoner må også trygges gjennom en kritisk gjennomgang av statlige utgifter. Å prioritere noe opp fordrer i en hver sammenheng at noe prioriteres ned.

7)    Summen av livskvalitet øker om kapital og myndighet er desentralisert.

1. Eiendomsretten skal være en mulighet for de mange, og ikke et privilegium for de få. Beslutningene blir bedre og mer treffsikre om de fattes på et riktig nivå. I dag fattes for mange beslutninger over kontorpulter i hovedstaden.

8)    Mennesket er en del av naturen – ikke en tilskuer.

1. Ressursene skal forvaltes på en måte som kommer nåværende og framtidige generasjoner optimalt til gode. Menneskeslektens utnyttelse av- og høsting fra naturen er et gode – ikke en styggedom. Arter, natur- og miljøressurser må bevares for å sikre fremtidige generasjoners mulighet til det samme, og videre perfeksjonering av den høsting vi allerede utøver. Det er av menneskets hensyn umoralsk ikke å utvinne og bruke våre naturressurser til menneskehetens beste.

9)    Mennesket har en fri vilje.

1. For å realisere seg selv, være et helt menneske, må mennesket gis både rett og mulighet til- samt ansvar for egne valg og handlinger. Å reise forventninger til mennesker, uavhengig av eksempelvis kjønn eller etnisitet, er å ta de på alvor som selvstendige oppegående individ.

10) Fellesskapet må gjøre enkeltindividet større.

1. I vårt samfunn bryr vi oss om hverandre, og legger til rette for at enkeltindividet skal kunne realisere seg selv, uavhengig av økonomisk bakgrunn eller medfødte egenskaper. Målet er ikke resultatlikhet, men reelt sett like muligheter for hver enkelt.