I begynnelsen av mars traff jeg Carine, en ung dame i rullestol, med en veldig skarp penn. Hun skriver bloggen plutseligrullestol. Bloggen handler om Carines hverdag som nyerfart rullestolbruker. For noen år siden falt Carine ned og brakk nakken. Hun ble ryggmargsskadet og har siden gjort det beste ut av situasjonen. Hun prøver å leve et mest mulig normalt liv, med ektemann, venner og jobb.
En av assistentene mine er skikkelig blodfan av bloggen hennes og da hun hørte at jeg skulle til Oslo sa hun; «kan du ikke sende henne en mail og høre om hun vil treffe deg?» Jeg så gjorde, og fikk svar med en gang. Vi skulle møtes på en hipster kaffebar på Youngstorget. Jeg kom rett fra en foredragsjobb i Pilestredet (den tidligere omtalte auditionen med Orator) og var ganske fornøyd med meg selv etter å ha levert et bra foredrag. Hun kom sammen med assistenten sin og vi satte oss ned og begynte å prate (når sant skal sies så satte vi oss ikke ned, vi satt jo fra før…#dagenstørre). Jeg er ganske rett fram og spurte rett ut om hun hadde tenkt på å holde foredrag om sine erfaringer for andre. Carine framsto som en ganske beskjeden men viljesterk dame. Hun fortalte meg at hun egentlig ikke hadde tenkt så mye på det og at hun hun led av litt sceneskrekk. Men som hun selv sa på bloggen sin: » for det første prøver jeg å bli akademiker og de må snakke foran folk, og for det andre så er jo dette en skrekk jeg vil kvitte meg med. Så hvorfor ikke?»
Carine og Torstein (fikk litt lyst til å prate om meg selv i tredjeperson) er to mennesker med nedsatt funksjonsevne. Begge er avhengig av rullestol og assistanse, men har likevel to vidt forskjellige historier å fortelle. Carine er «blitt sånn» og Torstein er «født sånn». Carine har et ekteskap og samliv, Torstein er singel og evig jomfru. Carine jobber aktivt med å komme seg inn i arbeidslivet. Torstein er inne i arbeidslivet.
Det siste jeg sa til Carine før våre veier skiltes var: «jeg tror alle mennesker kunne hatt godt av å høre deg og meg prate sammen. Kontrastene i livene våre er spennende og tilsammen former vi et viktig budskap – funksjonshemmingen er egentlig ingen hemning, den er hva du gjør den til. Hvis vi holder foredrag sammen vil historiene våre utfylle hverandre perfekt.
Så hvis noen skulle ha interesse av å booke et spennende, berikende og lærerikt foredrag med to vidt forskjellig «hemma» personer, da syns jeg du skal ta kontakt 🙂