Det har blitt skrevet hundrevis av innlegg om Syria og flyktningene, og hvordan vi nordmenn skal ta i mot dem. Jeg har tenkt ganske mye på dette selv, for man kan jo ikke unngå å tenke på det når man våkner opp til bilder av døde barn, gråtende mødre og hysteriske fedre, som gjør alt de kan for å komme seg nordover i Europa på søken etter et bedre liv.
Jeg kan godt begynne med å innrømme at jeg alltid har vært litt skeptisk til norsk integrering. Innvandrere ligger høyt på kriminalstatistikken, sosialhjelpstatistikken og arbeidsledighetsstatistikken. Hvorfor skal vi ta i mot flere når vi ikke klarer å integrere de vi har? Men så leste jeg et innlegg av redaktør for e24, Per Valebrokk, Bestemor Europa trenger flyktningene. Essensen i innlegget er at vi trenger disse flyktningene. De er ikke et problem – de er redningen. De er mennesker med høy utdanning som med riktig integrering vil bli en enorm ressurs, og kan redde både Norge og Europa ut av den kommende alderdomsproblematikken. Skal velferdsstaten bestå slik som vi kjenner den, er vi avhengig av nye, friske hender til å bære grunnmuren av kostnadene. Mens jeg leste artikkelen slo det meg at denne diskusjonen i stor grad ligner på diskusjonen rundt mennesker med nedsatt funksjonsevne, og deres inkludering i arbeidslivet. Denne gruppen ligger også skyhøyt på arbeidsledighetsstatistikken.
Her reiser jeg land og strand rundt og predikerer gospelet om at NAV og arbeidsgivere må se på mennesker som ressurser, og ikke problemer. Jobben og utfordringen er å finne nøkkelen for å utløse disse ressursene. Og det er dét det handler om for flyktningene også. Vi som nasjon må finne nøkkelen til å låse opp ressursene. Vi må finne den riktige integreringsstrategien. I steden for å sette oss på bakbeina og si nei, bør vi heller si velkommen! Og så jobbe intenst for å finne løsningene på utfordringene – og tro meg, løsningene finnes.
Vang kommune jobber allerede godt med integreringsarbeidet, men vi kan bli enda bedre, og ja – vi kan ta i mot flere. Hele livet mitt har jeg jobbet for å finne løsninger på mine fysiske utfordringer, dette har jeg klart gjennom å være positiv, løsningsorientert og ikke problemfokusert. Hvis jeg kan, så kan Vang. Med våre 1500 kvm2 så må vi da klare å finne en varm seng til noen flere mennesker? Ved hjelp av Frivilligsentralen, Innovangsjon og den gode dugnadsånden i Vang, så skal vi klare å gi dem en meningsfylt aktivitet, og på sikt et meningsfullt arbeid.
La oss huske på at de er mennesker med store ressurser – ressurser som med riktig integrering kan bli en kjemperessurs for framtidens Europa, Norge, og ikke minst, et lite lokalsamfunn som Vang.
Et meningsfylt liv! 