Det er morsdag, men siden mamma koser seg på sandstrendene på Gran Canaria, har jeg dessverre ikke muligheten til å gi henne en matriell presang på denne viktige dagen. Tenkte derfor jeg skulle gi henne en hyllest her på bloggen min.
Sigrun Irene Bakken Lerhol ble født i Telemark en høstdag i 1959. Hun vokste opp som bondejente på bygda, og lærte tidlig at kyra har både fire mager og fire spener. Da min bestefar fikk jobb på Hydro, flyttet hele hurven til Notodden. Hun fortsatte å hjelpe sine besteforeldre med gårdsarbeid ved enhver anledning, og stortrivdes med det. Hun vente seg aldri til bylivet, og så fort muligheten bød seg, startet hun på landbruksskolen. Her ble hun utdannet agronom, og etter endt utdannelse åpnet det seg en mulighet for gårdsarbeid i Vang. I vakre Vang følte Sigrun seg hjemme fra første stund, og da hun traff en lang og tynn mjølkebilsjåfør var framtiden lagt. Som den ekte bonden hun er, følte hun virkelig at hun hadde slått to fluer i en smekk da hun oppdaget at sjåføren var odelsgutt. Verken frieri eller giftemål lot vente på seg, og det tok ikke lang tid før magen vokste som en gjærdeig. Nytt hus ble bygget, og fire unger kom til verden i løpet av de neste ti årene.
Dette kan høres ut som en helt vanlig historie som foreldre forteller til sine barn; om egen oppvekst og hvordan de møtte sin utkårede. For mamma skulle dette likevel ikke bli en helt vanlig historie. De ønsket seg tidlig en stor familie, og da min bror kom til verden var lykken stor. To år senere ble jeg født, og lykken var fortsatt stor – helt til de oppdaget at jeg ikke var like vilter og aktiv som min storebror. Det var et sjokk for mamma og pappa å få vite at jeg hadde en alvorlig diagnose som kunne medføre snarlig død. De tok det tungt, men byttet på å være sterke for hverandre. Når det verste sjokket hadde gitt seg og de klarte å plukke seg selv opp fra kjelleren, bestemte de seg for å følge en oppdragelse vi barna i dag er evig takknemlige for – vi ble oppdratt normalt.
Normalt? Hva er egentlig det? Jo, for mamma og pappa gjaldt det å gi oss meg og broren min lik oppdragelse, de samme rammene, de samme forventningene og den samme kjærligheten. Mamma oppdro ikke meg som om jeg skulle dø tidlig, hun oppdro meg til å bli et aktivt menneske som kunne ta vare på seg selv (mentalt sett, that is), og leve et selvstendig og meningsfylt liv med store ambisjoner og livsdrømmer.
Av og til lurer jeg på hvorfor mamma ikke har tippet mer i Lotto, for mine foreldre er blitt svært gode til å gjøre det usannsynlige: Kun fem år etter at mitt blide åsyn dukket opp, poppet min søster ut – nesten like hemma som meg. Mamma hadde nå plutselig to barn å hjelpe på do, to barn å mate, to barn å stå opp hver natt for å snu, og to barn å følge på alvorlige sykehusturer.
Mamma har kjempet, og kjemper, for alle sine barns fremtid, men det er ikke til å stikke under en stol at hun har kjempet mer enn det som er normalt for min søster og meg. I beste operasangerstil har hun tatt den ene høye C´en etter den andre til arrogante leger, vrange saksbehandlere og et firkantet regelverk.
Mamma har vært en løvinne som har stått opp mot all urett påført hennes barn, enten de har to bein eller fire hjul. Hun har gitt oss kjærlighet uten å være overbeskyttende. Vi har fått muligheten til å prøve og feile, og ikke minst; vi har fått muligheten til å være oss selv. Like viktig er det at hun har gjort oss til aktive og samfunnsengasjerte mennesker, hun har lært oss at resultater (og penger) ikke kommer uten innsats og arbeid, at familien er der for deg når du trenger det, og at det går an å leve et normalt og meningsfylt liv selv om man har store utfordringer.
Tusen takk, mamma, for den du er! Du er den sterkeste kvinnen jeg vet om, og jeg kunne ikke bedt om en bedre mamma enn deg! For alle barna, men kanskje spesielt for oss to som er hemma, så har det vært livsnødvendig med en så ressurssterk og smart mor – livet hadde ikke blitt det samme uten deg. Glad i deg! Gratulerer med morsdagen 🙂
PS: Pappa er også kjempe-awesome, altså. Mer om det på farsdagen 😉