Nå må «frihetspartiene» våkne!

I stadig flere kommuner lyses det i dag ut konsesjonskrav for firmaer som tilbyr borgerstyrt personlig assistent. Enkelte kommuner slik som Trondheim og Bergen har fått det for seg at den kommunistiske metoden med full overvåkning og umyndiggjøring av de funksjonshemmede må inn i kravene. Jeg prater her om retten til å reise utenlands. Noe av de fine med BPA er at du kan reise hvor du vil, når du vil. Som mange av dere vet reiser jeg mye, og dette hadde aldri vært mulig uten BPA-ordningen. Nå vil altså enkelte kommuner at man må melde i fra god tid i forveien, dersom man skal utenlands. Søsteren min som bor i Trondheim må altså sende inn en søknad flere måneder i forveien, dersom hun ønsker å dra til London!! Jeg blir forferdet over hvor mye idioti det må sitte mellom øra på enkelte av landets rådmenn.

Jeg er en ganske kynisk realpolitiker, og dersom kommunene hadde gjort dette for å spare penger så hadde jeg fortsatt ikke vært enig, men jeg kunne i det minste skjønt hvorfor. Dette er altså ikke tilfellet her. Fordelen med BPA-ordningen er at assistentene blir med deg der du er, og dit du vil dra. Det finnes ikke noen egen eller høyere lønn for assistenter som blir med til USA, ei heller for assistenter som blir med til Spania. Det er den samme lønna enten man er i Norge eller utlandet.

Nå vet jo dere at jeg ikke er verdens største fan av SV, men det er to politikere jeg liker svært godt i dette partiet, Karin Andersen og min gode venn Hans Olav Lahlum. Førstnevnte stilte dette spørsmålet om meldeplikt på reise til helseminister Bent Høie i Stortingets spørretime. Helseministeren kom med masse svada som at BPA ligger under helse og omsorgstjenesteloven, og at kommunene kan hvis de vil, med loven i hånden, nekte hjelp utenfor kongerikets grenser. Noe av grunnen var visst at det kunne oppstå sykdom hos både den funksjonshemmede og eventuelt assistentene. Dette vil i sin tur medføre store merkostnader for kommunene. Dette er et bull shit argument kjære helseminister, og jeg skal forklare deg hvorfor!

Dersom noen blir dårlige på utenlandstur så er både vi og assistentene pliktige til å ha reiseforsikring. Billetten hjem er derfor dekket. Dersom assistenten blir dårlig midt i turen har jeg som arbeidsgiver to valg. Enten avbryte turen, og dra hjem hvor de andre assistentene venter, eller sende den dårlige assistenten hjem og få en annen assistent til å fly ned. Ja, dette vil selvsagt koste noen ekstra timer og ekstra utlegg på driftskontoen, men det er her poenget ligger Bent Høie: BPA-budsjettet varer over et helt år, slik at et eventuelt merforbruk kan spares inn igjen. Dersom jeg velger å ha en filmkveld sammen med mine foreldre så har jeg plutselig spart inn 5 timer bare der. Og dersom jeg mot formodning ikke har klart å spare inn merforbruket så ender regninga til syvende og sist hos meg. Det er derfor absolutt INGEN merkostnad for kommunene!!

Denne meldeplikten for å dra til utlandet blir kun for overvåkningens skyld, den vil kun føre til mer byråkrati i kommunene og mindre frihet for den funksjonshemma. Jeg håper virkelig ikke Bent Høie vil at vi funksjonshemmede skal ha følelsen av at vi er høns i bur som må be aller nådigst om å dra på julemarked i Tyskland eller fotballkamp i England. Høyre og FrP prøver å fremstille seg selv som frihetspartiene som skal gi enkeltindividet mer frihet. Dersom dere skal holde på denne profilen er det kanskje på tide at dere våkne i denne saken!

Partiet som ødelegger sølvfatet…

Ikke siden EU-avstemmingen, på midten av 90-tallet, har det vært mer behov for et parti som Senterpartiet. Sjelden har et parti fått så gode muligheter til å utvikle en opposisjonspolitikk som folk forstår og ser nytten av. Den blå-blå regjeringen sender passninger på passninger med politiske «løsninger», hvor Senterpartiet er hovedmotstanderen som har de andre, og mer fornuftige løsningene… Her er det bare å ta imot og sende ballen videre til velgerne og økt oppslutning! Vi i Senterpartiet får faktisk den politiske agendaen på et sølvfat! Her er det bare å velte seg i gode Senterpartisaker. Den blå-blå regjeringen ødelegger matjord like fort som jeg bruker en kilo smør, de haster gjennom en kommunereform som vil føre til tvangssammenslåinger av velfungerende mellomstore og små kommuner, de sender ”Europaministeren” ned til Brussel for å strekke ut labben, logre med halen og si ja til alt fra reduserte innskuddsgarantier til politikk som vil forverre den norske bondens hverdag drastisk.

Et stort Senterparti vil alltid være garantisten mot alle disse forslagene. Vi har jo politikken som kan skyte ned forslagene like lett og kjapt som Lucky Luke skyter hatten av Dalton-brødrene! Men gjør vi det? Nei, dessverre… For akkurat nå er vi mer opptatt av å vise landet vårt selvarrangerte NM i selvskading. I dette NM konkurreres det i øvelser som; Lekkasjekast, Usaklighetssprint, Hvem-som-kan-rope-høyest-og-lengst-maraton osv, osv. På seierspallen er dessverre ikke premien en gullmedalje, men et ødelagt sølvfat…

Kjære Senterpartister, vi har politikken, vi er på den politiske dagsordenen, vi kan få gjennomslag! Vær så snill, finn fram sølvpussen og begynn å pusse!

Min metaforiske sølvpuss består av følgende løsninger:

1. Følg de etablerte og interne partiprosessene.
2. Grasrota må følge og respektere de interne partikanalene og prosessene.
3. Kanskje enda viktigere; ledelsen må respektere, ta til seg og ta hensyn til innspill som kommer fram i punkt 1.
4. Fokusere på politikk, men tåle uenighet.
5. Framsnakke hverandre.
6. Og sist, men ikke minst, fortsette å være både ”konge om natta og konge om dagen!”

Ressursmennesker

I mange av mine foredrag snakker jeg varmt om at alle mennesker er en ressurs for samfunnet på en eller annen måte. Alle har en egenverdi, og alle har en samfunnsverdi. I dag kom jeg over denne videoen på YouTube – og herregud som den illustrerer poenget mitt! Når en mann med Downs syndrom kan eie og drive en restaurant ved hjelp av broren sin, da tenker jeg at det meste er mulig 🙂

La oss se på mulighetene, dere! 🙂