Samfunnsfag for samfunnet

Det skrives/sies mye fra politikere og andre om betydningen av realfag og språkfag. Det sies derimot svært lite om betydningen av samfunnsfag. Ja, jeg vet at ikke alle kan bli statsvitere eller historikere, men det er jo egentlig ikke det det handler om. Samfunnsfag er, slik jeg ser det, et av de viktigste fagene for utviklingen og videreføringen av det moderne demokratiet.

I dag var jeg så heldig å få undervise elevene i 10. klasse i temaet «Sør-Afrika». Dette temaet ble presentert i geografidelen av faget, og det imponerte meg egentlig hvor sammensatt og helhetlig forfatterne har behandlet et så viktig emne. Siden boken vi brukte er en geografibok så står det selvsagt mye om høysletter, savanner, dyreliv og klima, men det sto og masse om boerkonflikten, apartheid og Nelson Mandela. Selv om de tre siste temaene egentlig hører hjemme i en historiebok, så følte jeg at forfatterne klarte å bake historien inn i en demografisk og geografisk kontekst. Dette samtidig med at de gir endel spillerom for læreren til å bruke kreativitet, fantasi og egen kompetanse. Ikke overraskende valgte jeg å legge mye fokus på apartheid og Nelson Mandelas kamp mot det hvite og undertrykkende mindretallet.

En flott gjeng elever hadde gode svar på mange spørsmål, og jeg tenkte med meg selv at dette faget er viktig! Ungdom trenger å kjenne historien, de trenger å lære om diktaturundertrykkelse og kampen for demokrati. De trenger å lære om mekanismene i det moderne samfunnet. Og de trenger å lære om samfunn som fungerer og ikke fungerer. Viktigst av alt så kan samfunnsfag, med riktig undervisning, være det faget som lærer elevene å tenke selv, og forhåpentligvis gjøre dem til aktive deltagere i det moderne demokratiske samfunnet. Det handler om å gjøre faget mer spennende for ungdom, samt å legge pensum ned på et nivå slik at det blir interessant og forståelig. Nå sier jeg ikke at man nødvendigvis skal legge seg på nivået som blir vist i denne danske valgvideoen:

…men den gir oss en del pedagogiske poenger som man kan dra med seg videre i undervisningen (..og jeg fikk i alle fall lyst til å stemme når jeg så videoen 🙂 )

I tillegg til å formidle historier, tanker og ideer rundt demokratiet som en prinsipiell idè og styreform, så åpner faget opp for en generell forståelse av hele samfunnet. Nettopp fordi det omhandler alt fra emigrasjon og immigrasjon, sammenhengen mellom konflikter og ressursmangel, til naturens betydning for demografisk utvikling, så gir faget læreren en fantastisk mulighet til å gi elevene et helhetlig forståelse og et komplekst bilde av vårt nasjonale og internasjonale samfunn. Jeg er i hvert fall kjempeglad for at jeg valgte samfunnsfag som mitt undervisningsfag.
Jeg håper flere politikere også kan prate om å gi etterutdanning til samfunnsfaglærere, for å vedlikeholde gleden ved å undervise og inspirere til utvikling og nytenking i det faget som, fremfor noe annet, kan være med på å forme morgendagens demokrati.

«Dear Soldier» – en sang av David Nikolaisen

I sommer var jeg så heldig å møte en ny venn som heter David. Han kommer fra Nordland og er bosatt i Trondheim.  Jeg hadde bedt den store og allmektige generalsekretæren Willfred Nordlund, aka. Willfrid, på middag/vorspiel, og han spurte om han kunne ta med seg en venn. Dette var selvsagt greit, som dere vet lager jeg jo alltid for mye mat 🙂
Vennen var David, en fantastisk hyggelig fyr som, i likhet med meg, nyter å mobbe «Willfrid» ved alle mulige anledninger.
I løpet av middagen begynte vi å prate om musikk, og at David var en aspirerende låtskriver og sanger.  På spørsmål om han hadde noen eksempler dro han fram mobilen sin og satte på en perle av en sang, som han hadde dedikert til sin far.

Sangen handler å huske på hvem man er, og hvor sterk man er. Jeg synes denne sangen er helt nydelig og har derfor lyst til å dele den her på bloggen (trykk på linken under bildet av David) 🙂 Dersom dere som leser også liker sangen, må dere gjerne dele 🙂

Veien til den grønne pol!

Senterpartiet er et sentrumsparti i norsk politikk, men hva er egentlig sentrum? De fleste som blir spurt vil nok svare at sentrum er et sted midt mellom Høyre og Arbeiderpartiet, og at sentrumspartiene representerer det beste fra begge sider. Gir dette egentlig et riktig bilde, både for oss selv og utad? Vil vi ikke være noe mer?

I løpet av de neste fire åra har jeg lyst til at Senterpartiet skal dra på polferd. En ferd for å gjenreise og befeste sitt eierskap til den tredje polen i norsk politikk; den grønne pol. I likhet med Amundsen, som plantet det norske flagg på Sørpolen, skal Senterpartiet plante sin firkløver på den grønne pol.

Hva er den grønne pol? Hva består den av? Hva inneholder den? I mitt hode så er den grønne pol den ”sunne fornufts pol”; det er en pol som har pragmatisme, helhet og folkevett som sine bærebjelker. Folkestyre, bærekraft og fellesskapstenkning er dens ideologi. Den skal være en tredje vei og en tydelig alternativ retning i norsk politikk.

Mennesker som føler seg innesperret i ideologien til venstre- og høyresiden av norsk politikk, skal igjen få øynene opp for den grønne pol! Senterpartiet skal bli tydeligere og sterkere. Vi skal fortsette vårt arbeid for et framtidsrettet samfunn hvor:

• …folkestyre er grunnpillaren og hvor byråkratene i Brussel får mindre innflytelse
• …en bærekraftig og miljøvennlig tenkning i industrien, i naturen og i hele samfunnslivet blir sett på som en nødvendighet
• …man bruker naturen gjennom bærekraftig forvaltning.
• …hardt arbeid lønner seg og mennesker med initiativ og skaperkraft hylles.
• …man ser verdien av både offentlige og private arbeidsplasser.
• …alle vet at fellesskapet tar vare på de svakeste og de som faller utenfor
• …alle vet at velferdsstaten er et spleiselag, og at alle må bidra med den arbeidsevnen de har
• …norske studenter har kvalitativt gode studier og en anstendig plass å bo
• …det å produsere mat blir sett som et hedersyrke og en bærebjelke i samfunnet
• …alle elever skal føle seg inkludert og sett, og får undervisning tilpasset sine evner og behov slik at de opplever mestring          og strekker seg mot nye mål.
• …det er viktig å holde hele det norske kulturlandskapet i hevd med et spredt bosetningsmønster
• …by og land VIRKELIG går hand i hand fordi tilbudet er likt over hele landet
• … det individuelle mennesket føler både frihet og ansvar

Disse punktene er bare noen av de punktene som jeg mener definerer Norges nye grønne pol. I løpet av Senterpartiets polferd kommer vi sammen til å finne nye løsninger og mye god politikk som skal gjøre oss til eiere og forvaltere av den grønne pol. Målet vårt er ikke å skape et mer materialistisk samfunn, det er å skape et mer lykkelig og rikt samfunn!