I natt var en av disse nettene hvor Murphys lov gallopperte inn på soverommet, og sørget for at alt som kunne gå galt, gikk galt. Som mange av dere vet er pustekapasiteten min på størrelse med en spissmus, og kroppen min fungerer på snaut ca. 11 % lungekapasitet. Som en følge av dette er respiratoren min beste venn på natten. En pustemaskin som tar pusten fra meg og gjør jobben slik at jeg slipper (for jeg er jo en temmelig lat fyr) 🙂
Da jeg skulle legge meg i går streiket utstyret mitt. Min kjære maskin ville ikke gi meg luft. I ekte speiderånd er jeg alltid beredt, og jeg fant frem min stand-in-respirator, plugget i – og trykket på Start. Etter ca. ett minutt begynte den å ule som en premenstruell ulv, eller rev om du vil. Displayet lyste opp som et juletre og spydde ut masse fine ord, som «Buzzer Fail 4» og lignende.
Skjønte fort at skjønnhetssøvnen sto i fare og at dagen derpå ville bli noe redusert.
I skrivende stund er jeg likevel uthvilt, og det er takket være en totning fra Kapp! Etter å ha fått nummeret til Teknisk vakthavende av legevakten på Fagernes, møtte det meg en litt trøtt og småforvirra person i andre enden av telefonen. Selv om jeg vekket ham midt på natten var han likevel et skoleeksempel på god, offentlig service. Og her kommer jeg til poenget i innlegget mitt; FY FADER FOR EN BRA VELFERDSSTAT VI BOR I! Etter å ha summet seg (og forhåpentligvis kledd på seg) tok totningen turen fra Kapp til Gjøvik Sykehus, fant en ny respirator og sendte den med drosje. Snaue to og en halv time senere ringte en blid og småtrøtt drosjesjåfør på døren. Jeg hadde fått tilkjørt en fungerende respirator helt gratis – midt på natten. Jeg vil derfor gi en takknemlig takk til den norske velferdsstaten og til trøtte totningen med fantastisk service 🙂