I skrivende stund har Hege Storhaug sitt innlegg om det norske innvandringsregnskapet blitt delt over 11 000 ganger på Facebook. Hennes innlegg har igjen skapt enorm debatt rundt norsk innvandring og dens lønnsomhet for samfunnet. Storhaug bygger mye av sin argumentasjon på mange av Finansavisens oppslag om samme tema de siste ukene. Å skrive et innlegg om norsk innvandring og om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av denne er et politisk minefelt. Det burde likevel ikke hindre oss i å ha en faktabasert debatt og Storhaug sin argumentasjon burde ikke nødvendigvis bli avfeid kun fordi den kommer fra henne
La meg først begynne med å skrive at jeg synes det er noe som mangler i denne debatten. Tallene fra blant annet SSB sier mye. De sier at ikke-vestlige innvandrere koster samfunnet 4,1 millioner, at øst-europeere koster 800 000 og at vi tjener 800 000 på vestlige innvandrere. Jeg stoler såpass mye på SSB at jeg tar det for gitt at tallene er riktige, og det er bra at debatten forsøker å bygge på disse faktaene. Det er også riktig at Norge vil få store velferdsforpliktelser i fremtiden, og at mange av oss, både innvandrere og etnisk norske er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Debatten burde derfor ta inn over seg disse realitetene og heller dreie over mot et mer løsningsorientert perspektiv.
Selv om dette er en debatt med høy alvorsgrad, fordi det handler om svært reelle samfunnsøkonomiske kostnader, så hadde det vært bedre med en mer positivt ladet debatt. En debatt som i større grad tar for seg ulike tiltak om hvordan man på best mulig måte kan redusere lønnsomhetsdifferansen mellom for eksempel ikke-vestlige og vestlige innvandrere. Etter min mening burde det finnes flere tiltak som kan gjøre alle borgere mer lønnsomme for samfunnet. Mange av tiltakene, finnes allerede i dag, og kan innebære alt fra trainee-programmer til tverrfaglige tiltak som ”Jobbsjansen” Alle er vi glad i den norske velferdsstaten og det spleiselaget den representerer. Nivået på velferden fordrer likevel at systemet er bærekraftig. Det burde kunne forventes av alle som kommer til Norge, men også av alle som bor i Norge, at de skal bidra til å opprettholde velferdsstatens bærekraft
En annen utfordring med denne debatten er at SSB sine kategoriseringer over de ulike innvandrergruppene, etter mitt synspunkt, er for lite nyanserte og differensierte. Kategoriene er så vide og mennesker er så forskjellige at inndelingen i ikke-vestlig, øst-europeisk og vestlig innvandring ikke er hensiktsmessig for debatten. På samme måte som jeg er overbevist om at jeg kan finne både lønnsomme og ulønnsomme etniske nordmenn, så skal jeg love deg at jeg også kan finne lønnsomme og ulønnsomme somaliere. Og det er her jeg kommer til poenget; debatten som har blitt reist er bra, fordi den setter søkelys på mange viktige velferds- og innvandringspolitiske spørsmål. Det er åpenbart en utfordring med arbeidsinnvandring, og utfordringene er større generelt sett med tanke på ikke-vestlige innvandrere. Det er likevel en litt skummel tankegang å tenke på å sile ut innvandrere ut ifra deres nasjonale opphav og den generelle statistiske samfunnsøkonomiske lønnsomheten til ulike grupper. For meg fremstår det som en bedre og mer riktig løsning å ta debatten dit hen at alle har en plikt til å bidra til samfunnet, og gjøre seg mest mulig lønnsomme, uavhengig av etnisk opphav eller nasjonalitet.
Som etnisk norsk, men med en fysisk funksjonshemming, er det svært få som diskuterer min åpenbare rett til den norske velferden. Det er også liten tvil om at jeg kan plasseres i kategorien ulønnsom borger, det fratar meg likevel ikke plikten til å gjøre meg mest mulig lønnsom for samfunnet. Når oppgjørets time kommer, ønsker i alle fall jeg å ha gjort mitt beste for at velferdsstaten fortsatt er bærekraftig, og jeg håper flest mulig tenker på samme måte.
Et meningsfylt liv! 