Lørdag som var, var jeg i bryllup til fetteren min, som forøvrig er frilans-slaven min når han har anledning. Et veldig koselig bryllup, hvor han heldigvis fikk Ja fra sin Kristine, og hvor vi andre fikk muligheten til å «catche up» med venner og familie som vi ikke hadde sett på en stund. Alltid god kos!
Herr og Fru Røilid Bakken 🙂
I forkant av bryllupet valgte de to yngste Lerhol-brødrene sammen med to spreke slaver (Kristoffer og Mariann) å dra på tur til mormors hytte i Åmotsdal i Seljord. Vi hadde tre flotte og veldig spennende dager, med primitivt hytteliv og en hasardiøs fjelltur. Jeg har allikevel forståelse for at en slik primitiv hyttetur kan by på spørsmål fra enkelte om hvordan en så hemma som meg kan overleve på en hytte uten strøm og innlagt vann. Vel, det skal jeg nå prøve å fortelle dere. Som dere vet, bruker jeg respirator. Av åpenbare årsaker trenger denne strøm, og siden slavene mine ikke er betalt for å tråkke på en dynamosykkel for å bistå med dette, så er løsningen å drasse på et eget bensindrevet strømaggregat. Så der lå vi, midt ute i skauen og forurenset hele natta for at jeg skulle få puste. Glad ikke naturoppsynet til fylkesmannen var til stede, for å si det sånn 🙂 Rullestolen fikk vi inn i hytta ved hjelp av en rampe, og det å komme seg opp på hemsen er ikke noe problem når man veier mindre enn to dunker vann.
LIllebror fant playboy-slåbrokken til morfar. Brukte den resten av turen for å si det sånn!
Bestemors hjemmelagde kjøttkaker da vi kom frem; ikke feil, ikke feil!
Vi lagde hjemmelaget pizza fra bunnen av i bestemors vedfyrte stekeovn. Kan love dere at det smakte insane godt!
Hovedformålet med turen var å prøve ut den tidligere omtalte «Mr. Awesome»-tralla mi, også kalt ekstremtralla. Vi skulle på fjelltur, og vi skulle helst ikke følge tråkk av noe slag. Turen skulle med andre ord være ekstrem, og det ble den. Vi gikk opp og ned stupbratte skråninger, gjennom tett barskog og over steinrøyser helt til vi var oppe på snaufjellet, hvor det bare var å snu og gå ned igjen i enda brattere terreng. Båren jeg ble båret på hang fast på lillebroren og assistenten min Kristoffer (som virkelig fikk kjørt seg iløpet av turen). Av og til var det så bratt at jeg hang opp-ned for å være med opp. Da jeg kom hjem til hytta etter tre-fire timer, hadde lungene mine jamret av redsel i to og en halv time, og hele meg så ut som et juletre på overtid. Jeg hadde barnåler OVERALT! Men det var en kjempebra tur og jeg fikk virkelig flyttet grensene mine. I ettertid er det en opplevelse jeg aldri ville vært foruten, og det blir definitivt et minne for livet. Det blir forøvrig også et minne for livet at den ene assistenten min, som av pinlighetsbaserte årsaker ikke her skal nevnes med navn, mistet telefonen i;…wait for it…UTEDOEN. Vedkommede sikret seg dermed en eksotisk grafsetur ned i det aller helligste(utedoen altså) til guttas store forlystelse. Det ble heldigvis fast fisk. Vi gratulerer!
På vei mot toppen!
På toppen!
Ikke en gang hemmafolk kan dra på fjelltur uten å følge den tradisjonell Kvikk Lunsj-på-tur-klisjeen 🙂
Nede igjen med livet i behold..ooo yes!
Et meningsfylt liv! 